Er den korka?
“Kjeller, våt avis, eller bare daff.”
At vinen er korket er et begrep de fleste har hørt, men hva betyr det egentlig og hvorfor skjer det? Her kommer en kort og klar oversikt, som kanskje hjelper deg når du er i tvil. Å kjenne om det er noe feil med vinen er utfordrende, både for fagfolk i bransjen så vel som Ola Nordmann. De sammensatte aromaene i vin, koblet med utallige faktorer som spiller inn, gjør det vanskelig å komme til sikre slutninger uten å ha tilgang til et laboratorium.
En av de vanligste feilene i vin er såkalt “korksmak” og selv om det ofte er korken som er synderen, kan denne feilen ha opphav flere steder under vinmakingen. Selv foretrekker jeg å ikke bruke ordet “smak” i denne sammenheng da folk flest forbinder dette med opplevelsen på tungen. Korket vin smaker ofte bare mindre av frukten den opprinnelig hadde og dette kan gjerne være en måte å bekrefte mistanke om feilen.
Korkfeil oppdages først og fremst med nesen ved å lukte på vinen, helst etter at man har skjenket den i glasset for å gjøre det enklere å plukke opp aromaene. Duften vil minne om kjeller, våt papp, gamle bøker og i lette forekomster som litt muggent. På engelsk skiller man gjerne mellom musty og moldy, hvor den første aromaen er mer luftig og ikke så intens som det vi ofte forbinder med mugg, spesielt med tanke på mat. Derav foretrekker jeg kanskje å kalle korkaromaen som mer innestengt og klam fremfor muggen.
Å lukte på vinkorken kan avsløre en vin som er klart korket, men for folk flest skaper denne praksisen usikkerhet da lave forekomster er vanskelige å plukke opp rett fra korken. I visse tilfeller kan også deler av korken ha feilen, mens den delen som har vært i kontakt med vinen ikke har det.
Som alt annet tilknyttet smak og sansene våre vil alle være forskjellig skrudd sammen og ha ulike oppfatningsevner av denne feilen. Det blir derfor enda vanskeligere å være helt sikker ved lette forekomster. Jeg tilbyr derfor følgende sjekkliste om du skulle befinne deg i en situasjon hvor du mistenker at vinen har såkalt korkfeil.
Skjenk vinen i et glass med god størrelse og klokkeform for å bedre kunne plukke opp aromaene og la den gjerne bli litt varmere.
Lukt kun én, eller to, ganger da evnen til å plukke opp aromaene svekkes for hver gang.
Smak på vinen og tenk spesielt på hvor mye frukt som er å finne i vinen og om den virker skrinn, kantete og vandig.
Få en annen til å gjøre stegene over om mulig, gjerne uten å si hva mistanken din er.
Om du/dere kommer frem til at vinen har de tidligere nevnte aromaene og redusert fruktbilde er den trolig korket.
Husk at vin med feil kan returneres til Vinmonopolet, men da med innholdet i flasken. Om du har skjenket flere glass helles disse tilbake i flasken før du returnerer den.
Trikloranisol
TCA - Trichloroanisole
Trikloranisol er en kjemisk forbindelse mellom fenoler og klor, som kan oppstå via en reaksjon med penicillinmuggsopp i både kork og treverk. Det betyr altså at det ikke er kun korken som kan være opphavet til denne feilen, men bruk av klorholdige preparater og trebehandlingsmidler kan også bidra til problemet.
Derav har de fleste vin- og korkmakere gått bort fra å bruke klorholdige rensemidler og det utføres stadig mer testing og analyser av kork og trevirke for å hindre at feilen oppstår og tilfellene rapporteres å være på vei ned.
Korkfeil kan dessverre også oppstå via andre kjemiske forbindelser og fra flere kilder. Både materialer som gummislanger og bruk av bentonitt i vinmakingen har vist seg å være mottakelige for TCA-forekomster.
Med det sagt viser flere studier at det hovedsakelig er naturlig kork som oftest er synderen og derav har flere produsenter gått over til andre løsninger som skrukorker, DIAM og glasstoppere.
Problemet ble først adressert på 1960-tallet da populariteten til vin og behovet for kork økte. Man tror at moderne bruk av kjemikalier i landbruket og lavere kvalitet og kortere lengde på korkene kan ha bidratt til at feilen ble mer og mer utbredt.
Med dagens moderne alternativer og forskning på forekomsten av denne vinfeilen kan man kanskje spørre seg hvorfor produsenter fortsatt bruker naturlig kork i sine flasker. Svaret er nok at den stadig lavere forekomsten av feil, koblet med den historisk påviste suvereniteten kork har som flaskestopper, gjør at mange vinmakere føler det er verdt risikoen.